Drøbak ( Akershus) *

Drøbak!  Den lille idylliske sommerbyen ca 3 mil syd for Oslo på Oslofjordens østlige bredd og administrasjonssenter i Frogn kommune. Selve kommunen har ca 13000 innbyggere, men hvor mange av dem som oppholder seg i Drøbak er litt uvisst.
Sikkert er det imidlertid at folketallet stiger dramatisk i sommerhalvåret.

Drøbak! The small idyllic ‘summer city’ lying about 20 miles south of Oslo  and on the eastern banks of the ‘Oslofjord’. Drøbak is also the administrative center of the community of Frogn. The district itself has a population of approximately 13 000, but there are some uncertainty as to how many residing on a permanent basis. It’s probably safe to say that the population more or less doubles during the summer season.
Som de fleste nok vil vite, ligger Drøbak strategisk plassert på Oslofjordens smaleste punkt – Drøbak-sundet – og dermed har man sikret seg et yrende båtliv utenfor egen stuedør. Jeg har valgt å åpne med et bilde av “Color Festival” på vei inn fjorden. På dette
bildet får vi et utmerket inntrykk av hvordan Drøbak klorer seg fast i åssiden.

As most people would know, Drøbak i strategically situated near the middle of the Oslofjord where it’s on its smallest. This ensures a bustling boat traffic to and from Oslo further inland.
I’ve chosen to open this feature with a picture of ‘Color Festival‘ enroute to Oslo. In the ‘Drøbak sound’ it meets up with a number of sailboats participating in the annual sailing regatta from Oslo to Færder light and back, – an event that will be taking most of the day!
From the picture you’ll also get a good impression of the way Drøbak hugs the hillsides along the fjord.

Nær vannet, har byen preg av å være en slags “sørlandsby”, men høyere opp i åsen pågår en intens byggevirksomhet. det er i høyeste grad blitt ”in” å bo i Drøbak!

Close to the water the city will remind you of populations further south along our coastline, but once you get into the hills, there is a heavy building activity. And since Drøbak is only about 20 miles from Oslo, many prefer to live out here rather than in the midst of Oslo itself.

Små stier og smug smyger seg mellom husene der de ligger, pyntet med blomsterbed og fantasifulle skilt og mange ganger går man direkte over trappa til folk for å komme forbi huset de bor i.  Denne lille reportasjen vil bære preg av dette og veksle mellom gatebilder og små “idyller”. Så da går vi….

Narrow streets an smaller tracks wind themselves in between the houses, encircling small intimate gardens, porches, flag poles, creative parking a.s.o. In this little feature I hope to send you into ‘another world’ with less traffic and into an atmosphere where people have the time . . .
So let’s start out on our litte tour?

Det første man ser når man kommer til Drøbak via landsiden er Drøbak Golfbane
Drøbak Golfbane er en kompakt 18 hulls bane plassert umiddelbart utenfor tettbebyggelsen

Drøbak Golf Course is a compact 18 hole course situated just on the outskirts of the city itself.

På vei ned mot Drøbak passeres Seiersten Ungdomsskole og kommuneadministrasjonen (Frogn)

Enroute Drøbak city center we pass ‘Seiersten Ungdomsskole’ and the municipal administration center.
Lyset var dessverre ikke det beste, men her er altså maktens kjerne – rådhuset – i Frogn kommune. Rådhuset ligger egentlig mye nærmere golfbanen enn selve bysenteret Drøbak. På vei opp herfra kom jeg over en kuriositet –

On the shadow side the light wasn’t as good as I’d hoped, but this is actually the center of political power – The Town Hall of Frogn district.  The town hall is much closer to the golf course than the city itself. Leaving the place, I stumbled across an unique ‘rental facility’:
Nei, det er ikke Drøbak kirke. Derimot er det en kommunal boligblokk for parkens ‘løse fugler’ og da snakker jeg om de som har vinger og fjær –
Her var det klargjort 10-12 “leiligheter” klar for innflytting – minst!

No, its not the local church! Quite the opposite: A muncipal ‘building block’ with at least 12 vacant appartments are  for the birds throughout the park.

På “Sjøtorget” fant jeg en parkeringsplass. Det var gnistrende vær og mest av alt hadde jeg lyst til å sette meg på en benk og bare nyte utsikten…

Down by the sea I found myself a vacant parking space.  The weather was fabulous and most of all I wished to find myself a bench overlooking the sea and just enjoy the view –

Ikke alle har fått båtene på vannet ennå, men de begynner å komme. I bakgrunnen til høyre skimter vi Drøbak Akvarium hvor man kan ta livet fra fjorden i nærmere øyensyn

Far from everybody had yet managed to get their boats ready for the season, but the first boats were already lying ready in the sea. On the other side we may see a bit of Drøbak Aquarium where we can study the marine life of the Oslofjord.

Her er en av dem som sender sine varmeste hilsner . . .

Here is on wo sends his best greetings to you all . . .

I bakgrunnen av dette bildet ligger “Skipperstuen”, – en koselig liten restaurant med utsikt over havnen (Jeg spanderte et ekstra bilde)

In the back of this picture lies ‘Skipperstuen ‘, – a local little restaurant overlooking the harbour where you my get the atmosphere for free – (I’ll treat you to an extra image)
Her sitter det fornøyde gjester med mat og ‘någåt attåt’ . . .

Observe the happy guests who enjoy their food and beverages . . .
And the atmosphere – it’s smelling of tar, sea weeds and salty seas!

Her selges det vanligvis ferske reker til en fornuftig pris.  Intet er som å spise ferske reker på bryggekanten mens sultne måker slåss om rekehodene…

A local fisherman is selling his freshly caught  shrimps directly from the boat. There’s nothing that  beats freshly cooked shrimps in an early morning while hungry sea gulls are fighting for the remains –

I frodige Drøbak vokser kastanjetrærne rett opp av asfalten . . .

In lush Drøbak the chestnut trees grows straight out of the asphalt . . .

Denne lille idyllen fanget min oppmerksomhet. Like ved siden av fant jeg et lite skilt: “Lege Jens Moes Promenade”… Tja,- jeg var vel ute og promenerte så ….

This idyllic little place caught my eye. Turning my head I could read a sign:
‘Dr. Jens Moes Promenade’, and since I’m indeed promenading, we’ll move on . . .

Jeg hadde ikke gått mange skrittene før jeg kom til en skikkelig “Ja-benk” med nydelig utsikt over sjøen. I bakgrunnen Håøya og Oscarsborg Festning.
Les mer om hva som foregikk her i aprildagene 1940:

I had’nt walked many paces when I came across a real ‘yes-bench’ overlooking the sea with it’s beautiful view over the Oslofjord. In the back of the picture you may see ‘Håøya’ and in front of that the lower contours of ‘Oscarsborg Fortress’ which sunk the German cruiser ‘Blücher’ in the early days of april 1940!

Fra benken kunne jeg se hvordan far og sønn forsøkte fiskelykken (ja, far  flyktet mest fra solen da…)

From the bech were I was sitting, I could see at father trying to hide from the warmth of the sun while his young son was more interested in trying his luck with the fish –

Vakre almetrær og gullstjerner satte meg fort i den rette stemningen

Beautiful elm trees and an ocean of ‘yellow-stars-of -Bethlehem’ put me quickly in the right frame of mind –

Veien fulgte strandlinjen gjenom et hav av forskjellige blomster –

The road hugged the shoreline through thousands of colorful flowers –

Duften av ville kirsebær var overveldende

The aroma of wild cherries were sometimes overwhelming –

Herfra fikk jeg et langt bedre utsyn mot Oscarsborg Festning. På festningsvollen kan man tydelig se de store kanonene som i sin tid senket den tyske panserkrysseren Blücher
da den var på vei inn Oslofjorden en aprildag i 1940. Skipet sank utenfor Askholmene noen hundre meter lenger nord hvor det idag ligger på ca 90 meters dyp. Selv idag – 70 år senere – kan man av og til observere små oljedråper i vannet –

From here I could get a far better view to Oscarsborg Fortress and the big guns that sunk the german panzer cruiser Blücher in April 1940.
Then it was underway in through the Oslofjord in order to take Oslo and the Norwegian King Haakon VII. After having been hit several times the ship was run aground on ‘Askholmene’ where it sank to approximately 300 feet. Even today more than 70 years later one may se small droplets of oil in the sea . . .

Men veien gikk videre –

But the road went on . . .

Her et oversiktsbilde mot Drøbaks nordlige deler

Here an overall view of the northern parts of Drøbak

Overalt var stien omkranset av vakre blomster, noen ville og andre ikke fullt så ville…
Everywhere our small narrow road was lined with flowers. Some growing wild, and others not quite as wild –
Her fant jeg en spennende bygning, tydeligvis oppført for lang tid siden, men hva…? En forespørsel bragte for dagen at her holdt Drøbak Varmebad til i hine hårde dager. Her kunne man på begynnelsen av 1900-tallet få “romerbad” eller “gytjebad” m.m.
Nå er virksomheten for lengs nedlagt og bygget eies/drives av en lokal kunstforening som regelmessig avholder utstilliger o.a.

Here I suddenly found an exiting building, seemingly erected a long time ago, but what – ?
An  inquiry gave me information about the building, erected early in the 1900’s. This was a public bath where you could get ‘roman baths’ or other more creative kinds of baths like medical mud baths a.s.o
Today this belongs to the history. The building is owned and operated by a local arts association giving different exhibitions etc.

Vi nærmer oss bygrensa mot nord

We’re quickly getting closer to the city limits in the north

Enkelte hus kunne kanskje trenge et strøk maling –

Some houses could perhaps use a coat of paint down here by the sea –

Andre var velstelte og med en utsikt som de fleste ville misunne dem –

Others were well managed and with a view most people would envy them –
Far south you may see ‘Jeløya’ outside the city of Moss.

Sjøsenteret !
Dette er den egentlige båthavna i Drøbak. Og her ligger de store båtene.  Drøbak havn (i sentrum) har for lengst blitt alt for liten.  I bakgrunnen ligger “Hallangspollen” som vel må sies å være Oslofjordens beste havn og godt utbygget med hytter fra fjæra og langt opp  på toppene….

‘Sjøsenteret’.
This is the actual warf in Drøbak and here you’ll find the bigger leisure crafts from 30 feet and upwards. The warf in the center of the city have long ago grown too small. Towards the north you may find ‘Hallangspollen’ which must by far be the best harbour in the ‘Oslofjord’ – extremely well sheltered against winds from any direction. It’s also boasts a lot of summer cottages from the seaside and right to the top of the hills –
Også i åssiden over Sjøsenteret har det etter hvert blitt trangt om plassen –
Den siste tomten som ble solgt i Drøbak gikk etter sigende for ca 4 mill. kroner

Also in the hills overlooking ‘Sjøsenteret’ it’s becoming crowdy. It’s said that the last vacant lot was sold for something like US$ 800 000 – and that’s quite a few years back!

Et utsiktsbilde tatt fra Grande sykehjem nordvestover Oslofjorden. Til høyre Håøya og Oscarsborg opp bakenfor til venstre Gråøya. Innenfor den ligger Sætre på Hurumlandet

A view taken from Grande nursing home north west across the Oslofjord. At your right: Håøya and the previously mentioned Oscarsborg fortress, In the back (towards left) you’ll see ‘Gråøya’. Inside that you’ll find another big marina in Sætre (Hurum)

Det er på tide å bevege seg tilbake inn mot bykjernen (om man kan bruke et slikt uttrykk om Drøbak)

It’s time to venture back towards the city center – (if one may use a word like ‘city’ about a place like Drøbak?)

Litt tilbaketrukket fra hovedtrafikken finner vi idylliske “Kumlegaarden Restaurant”

A bit outside the general traffic we find the idyllic ‘Kumlegaarden  Restaurant’

Vi er tilbake i centrum av Drøbak. Der fant vi dette vilnisset av en hage – som antagelig også er Drøbaks dyreste tomt i øyeblikket-

We’re back in the city center of Drøbak. There we found this tangle of a garden – and probably the most expensive building site in Drøbak for the time being –

Mot hovedgaten ligger også det tradisjonsrike Reenskaug Hotel med sin populære  friluftsrestaurant. Hotellet er forøvrig betydelig modernisert

Across the road lies the traditional old hotel Reenskaug which has been thouroughly renovated.

Her et bilde av torget i Drøbak sentrum. Det er tatt fra trappen til Julenissen!
Ja, han bor faktisk i Drøbak!

Here a picture of the market place in the center of Drøbak. It’s taken from the porch of St.Claus !!! Yes, he lives in Drøbak!

Og når vi nå først var i Drøbak så måtte vi jo innom og kikke på juleposten? Her ligger det kassevis med brev og hilsninger fra barn i alle verdens land!

 And when we visited Drøbak, we just had to drop in on St. Claus and take a peak on the Xmas mail. Here we found enormous boxes with letters and greetings from children all over the world!

Rundt sentrum finnes en rekke smug, bakgater og  trapper. Vi skal  besøke noen av disse små idyllene og antagelig vil dere sitte igjen med et godt inntrykk av Drøbak og den særegenheten som preger byen –

Around the center of town there are a number of back streets, alleys, steps and tracks. We’ll seek out a few of those idyllic spots and let you absorb some of the special places and their atmosphere . . .

Legg merke til den røde bua fra Telenor! Snart et antikvarisk skue,  men her i Drøbak finnes en slik. Og da er det jo bare rett og rimelig at man pynter litt rundt?

Observe the red telephon booth from Telenor. Soon an antiquarian sight, but here in Drøbak you may still find one. And then it’s only fitting that the surroundings are agreeable? No?

Hørt om Jacobine Wilhelmsen?
Her bodde hun!

Heard about Jacobine Wilhelmsen?
Here she lived!

Hvem var hun?
Fergekvinnen Jacobine (født 16.aug. 1831, død 14.juni 1906) hadde 8 barn, men ble tidlig enke. For å skaffe underhold til seg selv og barna, drev hun fergevirksomhet over Drøbak-sundet  i all slags vær og til alle årstider ( 1870 – 1904 ) og til dette hadde hun kun en liten sjekte med seil og årer.
Statuen av Jacobine er reist i 1991 som et symbol på hennes og andre kvinners innsats for hjem og familie under trange kår.

Who was she? The ferrywoman Jacobine (born aug 16th 1831, died june 14th 1906) had 8 children, became a widow at an early date. To feed her children she operated a ferry service acreoss the ‘Oslofjord’ in all kinds of weather and all year around (1870 – 1904) and for this purpose she was using a small skiff with sail and oars only.
The statue of Jacobine has been erected in 1991 as a symbol and in honour of hers and other womens efforts for homes and families under extreme conditions.

En gammel pram kan bli et dekorativt innslag på veien –

An old pram may be turned into a suitable decoration along the road

Her i Drøbak får begrepet ‘nære venner’ ofte en litt ny betydning for her lever man virkelig tett på hverandre. Og det skal man ofte fortsette med resten av livet!

Here in Drøbak the expression ‘close friends’ often gets a new perspective, ’cause here you are really living close to your friends, and you’d probably be doing so the rest of your life . .

Da er det kanskje på tide å avslutte? Det er som kjent en grense for alt, men jeg håper dere har fått bedret kunnskap om Drøbak og hvordan nordmenn lever der?

Then perhaps it’s time to conclude? It’s a limit to everything, but I hope yhou have gained a better understanding of Drøbak and the way some Norwegians live?

Welcome back!

– – – – – – –
(Compliments of SRB)

Other features on my blog:  Andre reiseskildringer på min blogg:

TROLLSTIGEN   –   KJERRINGVIK  –  SOLVORN  –  VERDENS ENDE

Return INDEX