Vestby – Son

Jeg har tidligere laget et par andre foto-reportasjer fra Vestby kommune, men synes kanskje dere også ville la dere begeistre av et lite sted som heter Son? Og selv om Son altså tilhører Vestby kommune, så har det over tid nærmest vokst sammen med byen Moss litt lengre sør i Mosse-sundet.

Previously I’ve made a couple of photo reports from the community of Vestby, but I feel you’d perhaps be delighted to make an acquaintance with the small place called ‘Son’?
And allthough Son belongs to the community of Vestby, the place has more or less over the years grown together with the city of Moss a bit further south in the ‘Moss strait’.
Etter å ha kjørt ca 15 -20 minutter mot sørvest, begynte vi å kjenne lukten av salt sjø og plutselig fikk vi et lite glimt av en maritimt miljø der foran oss –

After having drived approximately 15 – 20 minutes in a southwesterly direction, we felt the smell of salty sea in the air, and suddenly we had a climpse of a maritime environment ahead –
En liten bro tok oss over den siste rest av saltvann og vi var i selve Son.
I ettertid viste det seg at Son pr dags dato var en heller ‘langstrakt affære’ som det ville ha tatt lang tid å dekke skikkelig, men selve sentrum fikk vi med oss.

A small bridge brought us across the last remains of salt water and suddenly we were in Son itself. In the aftermath we discovered that the Son of today was a rather a ‘long drawn affair’ which it would have taken a good many hours to explore, but the center itself we photographed!

Det bygges i Son!  Moderne blokkleiligheter – strandsonen – ja, praktisk talt på kaia!
There is a building activity in Son – in the coastal zone – practically on the pier itself!

Og det kommer tydeligvis mer ?
And evidently more is coming?
De som til slutt flytter inn her får virkelig drømmeleiligheter –
Those that may move in here, really gets the apartment of their dreams.

Her nede i kroken, helt nede ved vannet, snublet jeg over et lite lokale med et fengende navn:’ The Bitch House’!  Nei, ikke ‘beach house’, men ‘bitch house’! Og jeg må jo innrømme at jeg ble litt nysgjerrig? Hvem er det som bevisst benytter seg av slike ordspill?  Så jeg banket på . . .
Det viste seg å være et par hyggelige damer som foruten å jobbe i reklamebransjen også drev et galleri med delvis egenprodusert kunst.

Down in the corner, close to the water, I stumbled across a small business with an exiting choice of name: The Bitch House!  No, not ‘beach house’, but really ‘Bitch House’! I must confess my curiosity, so I knocked on the door . . .
It proved to be a couple of nice ladies working within advertising business but whom were also operating a gallery, partly with self produced art.

Her har jeg tatt et bilde av ‘strandlinjen’ i Son.
Here I have taken a picture from the waterfront in Son.

På den andre siden av innløpet lå selve havne-administrasjonen. Herfra styres all aktivitet på selve havnen.

On the other side of the inlet was the harbour administration itself. From here all activities in the harbour was governed.
Jeg vet ikke om dette var ‘havne-inspektøren’, men han opppførte seg omtrent som en slik, og voktet oss med et skarpt øye . . .

I don’t really know if this was the ‘harbour supervisor’, but he behaved like he was!  😀
Watching us with a sharp eye at any time . . .

Vi hadde spurt damene i The Bitchouse om det fantes et utsiktspunkt som ville gi oss et panorama-bilde av Son, og jo, det var det visst. Nå gjaldt det bare å finne det . . .

WE had asked the kind ladies in the Bitch House whether there was some viewing point that would provide us with a panorama shot of Son?  And yes, there were!  Now all we had to do was  finding our way around . . .
Vi følte oss litt rundt i bakgater og frukthaver. . .
Var vi på rett vei?
Jo, der var det visst: Labobakken.  Det var visst navnet vi burde se etter . . .
Yes, there it seemed to be: ‘ Labobakken’, the name we were supposed to look for . . .

Og det var en varm dag og en laaang bakke . . .
And it was a rather hot day, and the hill was a looong one . . .!

Ser vi på terrenget, så virker det jo som om vi har kommet oss omtrent til topps? Men for sikkerhets skyld gikk vi enda noen skritt . . .

Looking at the terrain we’re getting a distinct feeling of having reached the top, but just to make sure we went on for a little bit longer . . .
Jo, veien begynte faktisk å gå nedover igjen? Så hvor var dette utsiktspunktet vi lette etter?

Yes, the road was actually going downwards again!  So where was this viewing point we were looking for?
Inn her?  Nei, her endte det rett i fjellveggen. En privat og godt skjermet parkeringsplass!

In here? No, here it ended directly into the cliffs. A private and excedllently shielded parking place!

Denne pumpen minnet oss om en tid som var i ferd med å gå tapt . . .
This water pump reminded us of a time getting lost in the history . . .

Hm, det var et svakt avtrykk i gresset her og en pil som pekte mot ‘Mølleråsen’? Da kan vi jo like gjerne undersøke litt nærmere?

Hm, there was a faint track here? And a sign saying ‘Mølleråsen’? We might as well explore a bit  closer?

Hva søren ? Men det gikk jo tydeligvis en slags sti her . . .?
What the h . . .?  But there seemd to be som sort of a track here?

Flott for unger med fotball, men ikke mye utsikt?
Ideal for kids with a football, but not much of a view?

Heldigvis fant vi igjen stien som svingte skarpt mot venstre. Og den gikk videre opp –

Fortunately we found the track again turning sharply to our left. And it was still going upwards –

Og plutselig fikk vi se en del av Son som vi ikke kunne se nede fra sentrum. Skulle vi dekke dette, så ville det antagelig ta tid. Og så langt vi kunne avgjøre det, så hadde det ikke vært sideveier av betydning fra Labobakken? Uansett virket det som det kun var private boliger i denne delen av Son.

And suddenly we discovered a part of Som that couldn’t be seen from  the pier. And as far as we could judge, there had been no side streets from ‘Labobakken’? Anyway, it seemed to us like this part of Son exclusively included private homes!?
Når vi ser ut over Son her oppe fra, så er vi neppe særlig høyere enn 50-60 meter opp?
Så da må vi vel tilskrive solen og varmen at vi peste litt på vei opp? 🙂  Men utsikten er jo flott da?
Looking across Son from up here, we han see that we are probably no higher up than 50-60 yards?  That probably means that our slight panting uphill was due to the sun and the heat more than altitude 🙂  But the view was worth it, don’t you think?
Kiwi er en dagligvare-kjede, men her får vi kanskje et inntrykk av at de også selger biler?
Det gjør de altså ikke 🙂  , men KIWI’s utsalg ligger på andre siden av bygget!

Da er vår tur slutt for denne gang. Son var et hyggelig bekjentskap, men har endret seg betydelig siden sist jeg var på stedet. Og det er kanskje ikke så uventet, egen alder tatt i betraktning!

‘Kiwi’ is a grocery-chain, but here it’s easy to get the impression that they are also selling cars? Which the do not! KIWI’s grocery shop is located to the other side of the building!
Out trip has ended for this time. Som proved to be a pleasant relationship, but it has really changed in a major way since last time I was here. Not very unexpected,  own age taken into consideration.  🙂
(Compliments of SRB)

Other places of interest in the area:

HVITSTEN
VESTBY

RETUR INDEX