Til mine norske lesere:
Dette har intet med fotografering å gjøre, men ‘sett gjennom egne briller’ anser jeg dette for å være noe av det bedre jeg har skrevet. VG hadde ‘kastet’ det, men jeg mener det fortsatt har aktualitet (til tross for at det ble publisert første gang i 2006), men det er rart hva man finner på egen PC om man bare leter grundig nok? 🙂
(Honnør til ‘Mormor’ som fikk meg til å ta frem forstørrelsesglasset) 🙂 So here goes:
– – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Det sies at luften blir friskere i regnvær! Årsaken skal visstnok være at fallende regn gjennom friksjon ioniserer støvpartikler i luften, som så tiltrekker hverandre, blir tyngre og faller til jorden. Dermed renses luften vi puster inn. Vi fungerer bedre!
Jeg sitter på en fjelltopp og skuer ut over landskapet mens små tåkedotter langsomt driver forbi. Stryker meg over kinn mens små mikroskopiske vanndråper fester seg i hår og skjegg. En ravn tilkjennegir sitt nærvær med et melankolsk rop langt der inne i den tåkelagte fjellheimen. Og snart får han svar. En ravn flyr aldri alene….
Da er det litt annerledes med oss mennesker. Noen er ”sosialt kastrerte”. Redd for kontakt. Redd for å bli såret. – Einstøinger! Hvorfor er det slik? Har vi ikke alle fra fødsel mer eller mindre de samme forutsetninger? Hvor oppstår forskjellene?
Mine tanker minnes flyktig en svensk lyriker som stilte spørsmålet: ” Änglar, finns dom?”
Jeg vet jeg har grunnet litt på denne problemstillingen noen år. Det har på en måte modnet seg en tid. Noe som vil ut.
Kan jeg greie å formulere det på en fornuftig måte? Er ”engler” abstrakte fantasifostre som i kunstnerisk utforming avviser fysikkens lover, logikk og rasjonalitet? Eller er de der? Blant oss?
Er det bare slik at vi har mistet evnen til å ”se”?
Mennesker har til daglig mange ”briller” og mange av oss er de som bærer 20-30 par – samtidig!!! Da skjønner mine lesere at jeg ikke snakker om slike man kjøper hos optiker denne gang. Jeg snakker om ”misunnelsesbriller”, om ”konkurransebriller”, ”karrierebriller”, ”mobbebriller”, ”egosentriske briller”, om ”hatbriller”, ”ignorantbriller”, ”fartsbriller”, ”redselsbriller”, “fobi-briller”, ””usikkerhetsbriller”, ”kriminelle briller”, ”kulturelle briller”, ”what-not-briller” osv. Noen av disse brille-typene er til og med “firkantede” og med påmonterte skylapper!
Er det rart at man mister noe av evnen til å se detaljer? Spor av godhet? Medmenneskelighet? Empati? Eller finnes ikke slike egenskaper lenger i vårt samfunn? På jorden?
Er det et paradoks at jo flere briller man tør å kvitte seg med, jo bedre ser man faktisk? At mange eldre mennesker som rent fysisk ser dårligere, i kraft av sin livserfaring faktisk kan se bedre enn før?
Selv har jeg lang vei å gå, men – jeg føler likevel at jeg ser “mer” enn før.
Og fra tid til annen ser jeg ”spor”. Spor som skyldes engler iblant oss!
Ja, for de er der, men vi ser dem ikke!
Nei, – de manifesterer seg ikke som noe diffust hvitt svevende (med lukt av fjær) som svever over vannene, men mer som mennesker av kjøtt og blod. Som deg og meg! Om de har en sakral dimensjon, vet jeg heller ikke. Vesener som har i seg evnen til å påvirke et annet menneske direkte i hjerterøttene. Ved et smil, en berøring, en ”tilltserklæring”, en uforklarlig utstråling, en slags unik aura av varme, en indre kjærlighet og glede, empati, og som ved kontakt kan vekke følelser, gi inspirasjon, vekke håp og tro, og som tilsynelatende aldri ber om noe tilbake.
Jeg vet ikke hvor mange det finnes der ute. Kanskje har de alltid vært der i tusenvis? Kanskje er det bare min evne til å ”se” som er i endring. Jeg vet ikke. Kanskje er det til og med ren innbildning (men jeg tror det ikke) Jeg har så definitivt funnet èn. For et par måneder siden, avslørte jeg enda en.
De er der ute! Nei, jeg skal ikke avsløre noen. Din hemmelighet ligger trygt hos meg, men nå er jeg blitt flinkere til å ”se” ….
And to my foreign readers:
My apologies! I just feel unable to translate this in a way it won’t loose its inner content. (And it’s got nothing to do with ‘photography’ ! )
No worries… hopefully Google will try to translate it for me. Hope you are well and have a wonderful New Year in 2014. 😀
LikeLike
Hi Keli,
I’ve tried. What you get is something like a 90% translation (if you’re settling for such? ) 🙂
You’re the 4th trying for one. Perhaps I ought to make a serious try to get it right? (The year is young, not even started, in fact! ) 🙂
LikeLike
I think I got the gist of it via Google translate. 😉
LikeLike
Hi RoSy,
I’ve sent parts of it through GT and I’m not sure I’m quite happy with the product in the other end 🙂 , but you do understand more than without GT – absolutely 🙂 (but the grammer is bad!). As long as you got the general message . . .
Now there are three of you that have made serious efforts to understand. May be I just have to m ake a translation of it anyway . . .
LikeLike
Well I gave Bing translator a go and think it managed to do a reasonable job….at least I understood the your thoughts (I think)…..as for glasses, well I do agree. But I also think of the glass that is half full (or is it half empty?) …as you know it depends upon an individuals outlook on life. Best wishes
LikeLike
It certainly does, David. And speaking of glasses, I remember finding an article on a transparent cookie jar one time, but I’m not sure I can find it again. I need to remember the heading, and it’s quite a few year back . . .
It seem you and Sue has made serious attempts to translate my little piece, and if you really wish to understand this piece, I’m prepared to make a translation as close I may possibly get it (No guareantees)?
LikeLike
The rain is cleansing and for people like ourselves we like to feel it brush against our skin… Some however dash around running between the drops afraid of everything
People can be afraid running away from others not wanting to share of themselves or give of themselves… always loners, afraid of what others may want from them…
I didn’t get to translate all of this my friend… But thank you for sharing your moments through photo’s with us… Moments which will be there for all time.. Moments cherished like the rain upon a parched Earth…
Thank you for sharing yourself with us even your raindrops… Love Sue xox
LikeLike
Hi Sue,
I’m afraid Google just wouldn’t suffice in this case, Sue, but you earned my respect for trying 🙂 Perhaps if you tried one sentence at a time (and in some cases one word at a time 😀 ) you’d get the full meaning. Even if I tried to translate it myself, I think a few good points would get lost in the process. So I didn’t 🙂
But it would seem you got the general idea?
LikeLike
Thats a relief 🙂 xxxx
LikeLike
I used Google Translate to read it 🙂
Sometimes people wear two to three pairs of the glasses at a time. If only we could see them on people, it would make life so much easier
LikeLike
Hi Al,
I totally agree, even if I focus on the problem the other way:
How WE look at the world around us. (And sometimes get a totally wrong impression)
LikeLike
Very much so. First impressions count and then it is difficult sometimes to change that
LikeLike
Indeed! Thats why it is so important to remove at least the sun glasses (and all others one dare to remove) in order to see the real thing?
LikeLike
Yup. You never who, or what, you might be missing
LikeLike
Ja, tusen takk! Det var en kombinasjon av ditt påtrykk og VG’s egenrådighet (for den lå jo oppført i registeret på min forside, men VG var sterke på å forsikre meg om at jeg søkte noe som ikke eksisterte. Det gjorde den altså!
LikeLike
Der var den jo 🙂
Like god i dag 🙂
Klem 🙂
LikeLike