Larvik – Stavern **

Noen kaller Stavern for “kystens smilehull” og det er ikke vanskelig å være enig i en slik beskrivelse.  Stavern har egentlig vært et bosettingssted, en havn og/eller ankringssted siden oldtiden. Fra de tidligste tider og frem til idag har navnet vært Stavern, – da med unntak for tiden 1799 – 1930 da byen het det samme som orlogsstasjonen – Fredriksvern.

Some call ‘Stavern’ “the dimple of the coast”, and it’s not to hard to agree on this point. Stavern has been a settlement, a harbour, a mooring site since the beginning of time. And all the time the city has been called ‘Stavern’, with the possible exeptionfrom 1799 – 1930 when it was called ‘Fredriksvern’ – the same as the orlog station in the same place.
Dette bildet er tatt på innfartsåren til Stavern ca 1 km utenfor byen.
This picture has been taken less than a mile outside the city.

Til venstre ligger en svært langgrunn bukt hvor fuglene har sitt lille eldorado hver gang sjøen stiger eller synker –

To the left there is a very shallow bay where sea birds have their own privte eldorado every time the ebb and flow tides shift –

Like over bakketoppen kommer vi til et fasjonabelt hjem som skiller seg ut fra andre ved sin glasserte blå takstein –  Hergisheim.
Dette var dikteren Herman Wildenveys ( 1885 – 1959 ) hjem, men – det var litt vanskelig å stoppe akkurat der så denne gangen måtte jeg ty til andre kilder (altså ikke mitt bilde)

Just across the hill I passed a fashonable home called ‘Hergisheim’ and which stands out amont the rest due to its bright blue tiles on the roof. This used to be the home of the Norwegian poet Herman Wildenvey (1885 – 1959), but since it was practically impossible to stop the car without creating an incident, I have to rely on other sources just this time. (Not my picture)

Det er noe utpreget  “sørlandsk” over Stavern.  Den første sidegaten av betydning, fører ned til Stavern båthavn –

It is something that reminds you of  the southern parts of Norway here in Stavern and the first side street of som importance bring you down to the sea and – Stavern Marina
Den har økt i størrelse siden sist vi besøkte stedet, og det er vel egentlig ikke så rart –
It has increased in size since last time I visited the place, and I guess that is to be expected ?

Fra Risøya nord for byen vender jeg blikket mot nord og der inne ligger Larvik.
Frem til 1988 var Stavern egen kommune men ble da innlemmet i storkommunen Larvik sammen med en del andre nabokommuner som Hedrum, Brunlanes og Tjølling.
Idag har Stavern “bystatus” og her ute bor ca 6000 mennesker.

From Risøya north of the city I look towards the north. In the bottom of the Larviksfjord lies the city of Larvik. Up to 1988 Stavern was a community of its own, but in 1988 it was included into the community of Larvik together with ‘Hedrum’, ‘Brunlanes’ and ‘Tjølling’.
Today Stavern has ‘city-status’ and out here about 6000 people live on a daily basis.

Langs nordkysten av Risøya går det en idyllisk liten kyststi
Along Risøya there is a nice little ‘coastal track’ hugging the shoreline

Skogstorkenebb har begynt å lyse opp rundt knausene –
‘Wood Cranesbill’ have started to decorate every crevice in the terrain –

Rett utenfor fjellskrenten bryter brenningen med hvite skumkranser

Just underneath the cliffs the waves are breaking over the reef –

Svenner fyr  (øverst til høyre) er et eget reportasjemål i seg selv. Langt større enn hva bildet viser og med en havn hvor man kan ligge trygt selv i full storm. Fyret leies idag ut til ferierende –

Svenner Lighthouse needs its own photo report. Much larger then shown in my picture and with a natural harbour where it’s possible to survive even in a full blown storm.  Beds might be rented in the lighthouse! But you need a boat to take you there!
Det er sommer og blomster har prioritet !
It’s summer and the flowers have priority!

Over alt i et vakkert kystlandskap blomstrer det . . .
Everywhere in this beautiful coastal landscape it’s blossoming . . .

Her et boligstrøk med nær kontakt til naturen –
Here a residential area in close contact with nature

Og når vi først snakker om et trivelig sted å bo, så er vel heller ikke dette så verst? Underjordisk garasjeanlegg, heis, store terrasser, sjøutsikt – kan man bo bedre?
Legg merke til hvordan man bevisst ikke har gått høyere i terrenget enn fjellnabben ut mot havet.
And when we are talking about living, this wouldn’t be the worst spot to live? Underground parking, lift, large terrasses, sea view – Can you live better?  Observe how they have avoided building higher than the rock to the left of the apartments.

Vi beveger oss langsomt tilbake mot sentrum –
We’re slowly moving back towards the center of the city

Her et bilder fra gjestehavna. Her kan besøkende båtturister få seg en hardt tiltrengt dusj, eller man kan  nyte en og annen lunsjrett i solveggen før man legger ut på bøljan blå igjen. Det er bare nå i mai at man kan ligge langsetter kaia. Vanligvis er her smekkfullt – til og med ventetid for å komme til kai!

This is a picture from the ‘guest harbour’. Here boating tourists may get a shower, or they may have a warm lunch in the sun before returning to blue blue sea. It’s just now in the very beginning of the season one may lie alongside the pier. Usually you have to await turn to dock.
Dette er stedet der sjøredningstjenesten holder til!
This is where the Sea Recue Service keep their vessels
Dette skal være et solur i larvikitt, en lokal steinsort fra dette området. Jeg skljønte ikke helt hvordan dette fungerte, men ble fortalt at på toppen av steinen var det et fotavtrykk. Og plasserte man egne føtter der, så ville man kaste en skygge som kunne leses av for tid på dagen.

This is supposed to be a ‘solar clock’. I didn’t quite understand its function, but was later told that on the top of the stone there were a foot imprint. Placing your feet on the imprint your body would cast a shadow that would indicate the time of day. Cool!
Hotell Wassilioff ligger sentralt plassert i Stavern. Tvers over veien ligger en vakker liten park.
Hotel Wassilioff en centrally located in Stavern. Just across the street a small but nice park.
Det blåste friskt den dagen jeg besøkte Stavern, men ved å tviholde på en liten kvist fikk jeg et nærbilde av blomstene –

It was a rather windy day when I visited Stavern, but by holding on to a twig for dear life, I was able to secure a close-up
Men – hvis vi gikk rundt hotellet så fant vi en liten høyde. Her poserte sjøhelten ‘Tordenskiold’ med sine kanoner.

But – if we moved around the hotel, we found a small hill overlooking Stavern. And here the sea hero ‘Tordenskiold’ were posing with his guns –

Fra dette stedet hadde man et fantastisk overblikk over Stavern og alt som rørte seg i skjærgården utenfor.
From this place there was a fantastic view of Stavern and everything that moved around in the archipelago outside.

Ser vi litt mer mot sørøst, kan vi via teleoptikk forflytte oss til Stavernsøya med Citadelløya
som ble bygget under Ulrich Frederik Gyldenløve,  påbegynt i 1675 og som sto mer eller mindre ferdig i 1689. Da hadde man laget omfattende festningsvoller og ved hjelp av en del kunstige moloer mellom øyene, sørget for en lun og godt befestet havn.
Her lå Tordenskjold med sin flåte når han ikke var ute og kriget
Befestningene på Citadelløya kontrollerte såvel det nordre som søndre løp inn til Stavern.

Looking a bit to the southeast we may (through zoom optics) move over to Stavern Island and to the Citadell Island which was heavily fortified under Ulrich Frederik Gyldenøve stsarting in 1675 and finishing in 1689. Then solid fortifications had been completed and bwtween islands there were artificial breakers securing a safe andf well protected harbour.
Here Tordenskiold were lying with his ships when he wasn’t patrolling the seas.
The fortifications on the Citadell Island controlled the south as well as the northern inlet to Stavern. 

Her er inngangen til selve Fredriksvern Festning som altså er bygget i 1675!
Here the entrance to Fredriksvern Fortress built in 1675.

Kommandantboligen ligger vakkert til.
The commanders house centrally located.

Fredriksvern er et pittoresk anlegg, nesten som en park, og det kan være vanskelig å se at dette anlegget er bygget for krig.

Fredriksvern is a picturesque place, nearly like a park, and it may be hard to imagine that this is an installation built for warfare?
Ved en feil er dette bildet feilmerket. Kommandantboligen har vi vist dere før. Dette er ekserserplassen og den gule bygningen er messehallen på området.

By fault this picture has been wrongly. The commanders house has been presented earlier. This is the exercising ground and the yellow house is the local Mess hall.
En vakker liten kanal skjærer inn i anlegget. Her finnes båtplasser for de militært ansatte.
A beautiful little canal has been built, giving ample space for leisure crafts.
Et oversiktsbilde som viser Stavern Marina  og anleggene på Freriksvern med de gule galei-skurene langs sjøen. Disse benyttes i dag til diverse militær historiske oppgaver.
Paradoksalt nok er det Luftforsvaret som gjennom de seneste år har regjert her på Fredriksvern. Dessuten har kystartilleriet hatt et skytefelt ut over de kjente Rakkebåene utenfor kysten her.

A panorama view that show Stavern Marina (in the back) and Fredriksvern with itrs yellow boat sheds along the sea. These buildings are today used in a military/historic setting. It’s a small paradox that it’s the Air Force that has been using Fredriksvern through the last years and not the navy. Also the coast artillery has been practicing in the area in a training area outside the coast called ‘Rakkebåene’.
Symbolsk fant jeg plutselig denne:  Et 5 tonns tungt tysk antiluftskyts med rekkevidde på 10 000 meter. Denne kanonen kunne skyte granater på 9 kilo med en skuddtakt på 26 skudd pr minutt og tyskerne hadde tusenvis av dem!

Symbolic I found this: A 5 ton german anti air gun from WW II with a range of 10 000 yards. It could shoot 18 lb grenades in a tempo of 26 grenades per minute, and the germens had thousands of them.
Overalt fant jeg  små spaserveier, strender, blomster osv.
Everywhere I  found small tracks for walking, small beaches, flowers etc.

En liten minnesten over falne fra den II verdenskrig
A small memorial from WW II
Og minner fra krigen som nok aldri vil bli helt utvisket –
And memories from the war that will never quite be forgotten
Som denne pyramiden ytterst i skjærgården : Et minne om alle sjømenn som mistet sine liv gjenom krigen.

Like this pyramide utmost in the archipelago: A memory of all the sailors that lost their lives during WW II

Stavern Fyr ligger ytterst mot havgapet –
The Stavern Lighthouse lies utmost against the frothing seas

Her et nærbilde av museet til sjøfolks minne.
A close-up of the memorial.

Tvers over bukta kan vi se ‘Kysthospitalet’ i Stavern.
Across the bay we find ‘Kysthospitalet’ in Stavern.

Heggen blomstrer og duften ligger tung over landskapet.
The hog berry is blossoming and fragrance is engulfing just about anything.
Et gatebilde fra  de sydlige områder av Stavern.
A street picture from the southern parts of Stavern
Mange hvafangerfamiler kom fra disse traktene. Her et nærbilde av en slik harpunkanon.
A lot of whalers came from these parts. Here a close-up of the harpoon cannon invented by Sven Foyn.
De såkalte ‘blokkhusene’ er et kjennetegn for Stavern og ble bygget som en del av forsvaret rundt byen. Opprinnelig var de 3, men idag står kun 2 tilbake. Det ble også bygget lange palisader ned mot sjøen, men i dag er også disse borte. Legg merke til den utvidede toppen  som gjorde det mulig å skyte rett ned dersom man ble utsatt for stormangrep.

TGhe so called ‘blokk houses’ are special to Stavern and were built as a part of the fortifications around Stavern. Originally they were three, but today only two remain.
Also there were long palisades down to the sea, but these are also gone today.
Please observe the extended top which made it possible to shoot straight down if attacked.
Byparken!
The city park

Stavern Kirke er et lite klenodium! Landets første garnisonskirke og innviet i 1756!
Stavern church is special! The first garrison church in the country and inaugurated in 1756. The garrison commander at the time was himself responsible for the progress.
Gatebilde fra Stavern.
Street view from Stavern
En kopp kaffe på Skipperstua er ikke av veien etter en varm dag . . .
A cup of coffe at ‘Skipperstua’ is not a bad idea after a long day in the sun!
Noen gatebilder for at dere skal få et inntrykk av denne søvnige lille byen på grensen til Sørlandet –
A few street pictures to let you get an impression of this sleepy little city on the boarderline to ‘Southern Norway’.



Og etter å ha inspisert byens musikkpaviljong i parken, forlater vi Stavern for denne gang. Jeg håper at dere alle fikk lyst til å reise på besøk dit?

After having inspected the music pavillion in the park, it’s time to leave Stavern for this time. I hope you all felt like visiting this place?
(Compliments of SRB )

Og dette er veien du tar når du skal hjem!

And this is the road to choose for your homeward journey!

Retur  INDEX