Henningsvær

Hurtigruta MS “Lofoten” glir forbi kysten. Der inne i skyggen under Vågankallens mektige topp, ligger  Henningsvær, – et av Norges mest kjente fiskevær opp gjennom alle tider.  Idag seiler vi forbi, men imorgen skal vi besøke Henningsvær fra landsiden.

Vågankallen er forøvrig en av de høyeste toppene i området med sine 942 meter. Det er litt rart å tenke på at denne fjelltoppen kan være så gammel som 3 milliarder år?!
The ‘hurtigrute-ship’ MS ‘Lofoten’ glides slowly past ‘the Lofoten wall’. In there, in the shaddows of the mighty ‘Vågankallen’ lies ‘Henningsvær’, which is one of the largest fishing ports in Lofoten. Today we are sailing past, but tomorrow we shall visit ‘Henningsvær’ by car.
Furthermore ‘Vågankallen’ is a part of the ‘Lofoten wall’ and may be as old as 3 billion years. In fact  some of our worlds earliest mountain formations!

Here is another close-up of ‘Vågankallen’ with its majestic 2850 feet.

Henningsvær er heller ikke lenger hva det engang var. I gamle dager kunne det være 30-40 fiskeoppkjøpere i Henningsvær. Idag sies det å være kun 2 tilbake. Og der hvor det engang jobbet tusenvis av mennesker i fiskeindustrien, bor det idag ca 400 mennesker fast. Henningsvær har, som de fleste andre fiskevær på kysten, en utmerket havn.

‘Henningsvær’ isn’t any longer quite what it used to be. In the old days as much as 30 or 40 buyers of fish could have their offices here in Henningsvær. Today it coluld be only a couple left. In those days thousands of people were working within the fishing industry in Lofoten, but today only about 400 people live here all the year.  Henningsvær have, however, an  excellent and well protected harbour.
Vår faste følgesvenn “Johannes” (Se Svolvær ) fulgte oss trofast også her i Henningsvær.
Our trusted friend, ‘Johannes’ (See report from ‘Svolvær’) had taken the trip
to Henningsvær just to make sure we were well treated –

Og langs kaien snublet vi stadig over fiskemottak med paller av tørrfisk. De var egentlig ikke vanskelige å finne. Det var bare å dra lungene fulle av luft og la nesevingene vibrere lett i havbrisen…

Along the pier we found lots of fish receivers where stacks of  stockfish were lying in wait – They weren’t really  hard to find. You could in fact only go by your nostrils and an overwhelming smell –
Også i Henningsvær, – eller kanskje særlig i Henningsvær, hadde lokale kunstnere innen foto, maling, keramikk etc. slått seg ned. Og siden dette ikke er ment å være en kommersiell reportasje, tok jeg ingen bilder på innsiden.

Also in ‘Henningsvær’, or should I say especially in Henningsvær, local artists in the fields of photography, painting, pottery etc established themselves catering to the tourist industry.
And since this is not ment to be a commercial report, no pictures were taken on the inside.

Tatt i betraktning naturen rundt Henningsvær, var det jo ikke så veldig overraskende at en fjellklatreskole hadde etablert seg her ute?

Taking into consideration the nature around Henningsvær, it wasn’t all that surprising to find that a ‘mountain climbing school’ had established itself out here in the wilderness.

Og det var på en måte lett å forestille seg et internasjonalt klatremiljø som over en pils diskuterer dagens strabaser i fjellveggen her på kaikanten…

In a way it was rather easy to imagine the atmosphere of an international mountain climbing environment where possible problems could be solved over a cold beer in the afternoon sun out here on the pier . . .

Og igjen dette lille “kunstneriske” – Se bare denne dørhammeren!

And again this touch of art – Observe this door knocker 🙂

‘Galleri Lofotens Hus’ virket uanselig der det lå ytterst på kaikanten, men det skulle vise seg å by på overraskelser –

Gallery ‘The  House of Lofoten’ looked inconspicuous on the edge of the pier, but – we were in for a surprise!
For selv om nabohuset ga liv til uttrykket om ‘å spikre malingen på veggen’ –
Because even if the neighbouring house gave life to the expression of nailing the paint to the wall –
Galleri ‘Lofoten Hus’ var i god stand og hadde en masse spennende å by på!
Her inne fikk vi se en DVD-fremvisning av bilder fra Lofoten med lyd og bilder som jeg nok aldri vil glemme. Lerretet var hele 9 x 3 meter og fylte langveggen i auditoriet.  En yngre kar fortalte at han hadde vist frem denne DVD’en på en messe i Italia og den italienske guiden sa i ettertid at det var eneste gang i hennes liv at hun hadde sett at 200 italienere kunne holde helt kjeft i 20 minutter!!! Og etter å ha sett denne DVD’en – Det kan vi godt forstå

Gallery ‘House of Lofoten’ was in excellent shape and had a lot of exiting things to offer!
Among other things we saw a DVD-show (pictures and sound) from Lofoten, that I’ll never forget!  The screen itself vas 27 x 10 feet and practically filled the entire wall in the auditorium!
I woman told us that she had once shown this DVD to an audience in Italy. And his Italian guide told her afterwards that this had been the first time in his entire life that he had witnessed 200 italians keeping absolutely quiet for 20 full minutes! After having seen this DVD myself, I can understand that only too well!
Dette bildet viser “ingenting” (hvis det er mulig), men oppsumerer på en måte et inntrykk og en stemning av Lofoten generelt. Naturen var majestetisk og fantastisk, men i boligstrøk kunne vi observere en form for forsøpling og elendig vedlikehold av boligmassen som på en måte gjenspeilte nedgangstider…
Det er mulig at det er slik det blir når man praktisk talt bor på jobben (eller omvendt)

This picture shows ‘nothing’ (If that’s possible?), but sums up the impressions and the atmosphere of Lofoten on a general basis. The nature is majestic and fantastic! Unquestionably! But when it comes to residental areas, unfortunately we could observe a lack of maintenance and a general littering of the areas which possibly refleced times of recession? It’s quite possible that this is the way things turn out when you practically live where you work (or the other way around)?
Men selvsagt fant vi også bygninger som virket velholdte. Her holdt Fiskerioppsynet til –

But, of course, we also found well kept buildings. Here is the office of the ‘Fishing Inspectory’
Her er ‘Renergården’ som kan dateres tilbake til 1828!
Here is the ‘ Rener building’ erected in 1828
I parken tvers over gaten fra Renergården fant jeg et tre med den største trekronen jeg noen gang har sett på et tre som bare var 6-7 meter høyt.

In the park across the street from the Rener building, I found a tree with the largest canopy I have ever seen on a tree less than 20 ft high!
Dette bildet stoppet meg et øyeblikk! Inntil jeg konkluderte med at det antagelig hadde vært en dør der en gang i tiden – ?

This scene stopped me in my tracks for a moment. Untill I realized that there were probably a doorway here at some time . . .?

Langsomt følte vi at det var på tide med noe å spise, men selv om vi var blitt fortalt at Henningsvær hotell (bildet) skulle være et koselig sted, virket stedet heller utdødd –

Slowly we felt the need to get something to eat, and even if we had been told that the local hotel would be a good place, it looked pretty desolated?

Isteden satte vi kursen rundt vågen mot noe som skulle hete Finnholmen Brygge . . .
På veien dit passerte vi noe som het “Fiskekrogen” og hvor dronning Sonja visstnok en gang skulle ha inntatt en fiskesuppe, men – som mye annet i Henningsvær på en 27 mai – var stedet stengt. Da får man som kjent heller ikke særlig mange gjester!

Instead we set our eyes on something called ‘Finnholmen pier’ . . . Enroute we passed a place called ‘Fiskekrogen’ where queen Sonja once had enjoyed a renowned fish soup, but as most other places in Henningsvær on a day late in May, the place was closed!  Then there won’t be many guest knocking on your door . . .

Men vi fant omsider Finnholmen Brygge – med et interiør som lett kunne forveksles med en krambu på 50-tallet –

At long last we found ‘Finnholmen pier’, and what a place that was! Fishing cabin? Restaurant?  Museum? I’m still wondering a bit about that . . .

Ser dere hva jeg mener?
Hva med en skuffeseksjon fra den lokale elektrikeren? Der hver enkelt skuff er nummerert fordi den ikke passer andre steder! Her kan man snakke om at “hjemmegjort er velgjort!”

See what I mean?
What about a section of drawers from the local electrician? A rack where each drawer has been numbered because it won’t fit any other places in the rack 🙂  Here you may really talk about ‘home made is well done’ 🙂
Her var “dipper” og “dupper” (og “dippedupper” ) og verdens hyggeligste vertinne. Og maten var minst like god!

Here there were ‘dippers’, ‘duppers’ (and ‘dipperduppers’ ) of all possible kinds and the most pleasant hostess  (and cook) you could ever imagine! And the food was just as agreeable!
Lurer du litt på papirposene? Det gjorde jeg også!
Are you wondering a bit abolut the paper bags? So did I !
Medisiner!  Mot lokalbefolkningen! Mot snørrete unger!  Mot sure kjerringer. Mot svigermor og ellers alt som gjør at livet fortoner seg som en tung oppoverbakke!

Medicines!  Against local population. Agains snooty kids!  Against hagging wives or, nosy mothers-in-law,  – anything else that make life feel like an uphill struggle!
Potter, panner, mugger, flasker, glass og litt av hva som helst – bare det var gammelt.

Pots, pans, jugs, bottles, glasses or what ever else you could think of – if it only was old!

Og siden jeg jo har gjennomlevd alle disse årene – 40, 50 og 60 frem til dagens mer moderne tidsalder, så følte jeg meg plutselig merkelig ung (og samtidig utrolig gammel) , men best av alt var maten!  Jeg hadde nesten flyttet inn (men fikk ikke lov av kona  🙂  )

And since I have been experiencing all these years through the 40, 50 and 60 up to our modern days, I suddenly felt young and vigorous (and at the same time extremely old), but the best of everyhthing was the food! I nearly moved in (but my wife wouldn’t let me! )
But I can wholeheartedly recommend a visit!
(Compliments of  SRB)

Retur to Index