Sunndalsøra **

Picture 1862Det har vært en fin liten tur fra Oppdal mot Sunndalsøra. Til og med været har spilt på lag. Men det er alltid noe som ikke er helt som det burde være. Norge, og kanskje spesielt denne delen av landet, skal i stor grad leve på turisme. Og det satses milliarder av kroner på å øke nasjonens inntekter fra turistnæringen.

It’s been a nice trip from Oppdal to Sunndalsøra. Even the weather has played along. But there always things that could have been better in Norway. Particularly in those parts of the country that depends on tourist renevues. Billions are invested to enhance such incomes and still . . .

De som trafikkerer norske veier skjønner muligens hvor jeg vil hen? For, – kjære kommunestyrer og Mesta-avdelinger landet over: Grønne trær er intet særsyn for Norge. Det har de fleste turister til overmål i sitt eget hjemland.
Skummende elver, snødekte fjellsider som stiger inn i skodden der oppe eller som avtegner seg mot azurblå himmel, det er noe å skrive hjem om. Noe å fotografere! Noe som vil pryde familiealbum over hele verden og til stadighet bli tatt frem for å vise venner og slektninger hvor enestående flott naturen var i Norge.

Those that traffic Norwegian roads on a regular basis will know where I want to go with this:
Dear community boards and road authorities, –
Green trees are nothing special in Norway, or anywhere else for that matter! Most tourists may se green vegetation in their respective home countries, – and in abundance!
Foaming rivers, snow covered slopes rising out of the mist, or in contrast agains an azur blue sky, thats something to photograph, something to write home about, something to remember for ages to come! Something that may be found in family photo albums all over the world making ever new generations want to visit our country.

Picture 1834Ja, da forutsatt at de kan få tatt noen slike bilder?!  Realiteten er at man  i vårt nydelige land nå kjører i kortesjer på humpete veier som er omkranset av tett løvskog, ikke ulikt Amazonas,  og i en høyde av 4-5 meter på begge sider – minst!  Hva ser man da? Hullete asfalt og grønn løvskog!  Hva med de virkelige naturopplevelsene? De som man vil fortelle om til sine barnebarn i generasjoner inn i fremtiden, og som vil få stadig nye turister til å besøke vårt land. Er det på tide å finne frem motorsagen før vi gror fullstendig ned? Kunne vi f.eks. ekspropriere all løvskog nærmere vei enn 10 meter og åpne for generell hogst?  La folk få billig ved mot å hogge selv?

Well, that is if they may still find it possible to take such pictures? The reality is that every summer thousands of vehicles drive through the Norwegian landscapes seeing nothing but shrubs 15-20 ft high. They might as well be driving through the Amazonas!  What about giving them the real thing? Something they’ll be telling their grand children about? Something that will serve as a motive to visit Norway whenever possible? Is it about time to get the shrubs cleared away before we are drowning in it? How about opening for free collecting of wood in a 10-15 yard zone along the roads where scenery is to be found?

Og mens jeg har pratet, har bilen nådd Sunndalsøra!
And while I have been talking, our car has reached Sunndalsøra!

Sunndalsøra er administrasjonssenteret i Sunndal kommune.  Etter dagens standard kunne det godt ha vært en liten koselig “småby”, men folket i Sunndalsøra ville det annerledes. I en folkeavstemning (1999) sa man klart ifra: “Nei takk, ingen by!”

Sunndalsøra is the adminstrative center of Sunndal kommune.  After todays standard it might have been a small city, but the community board of Sunndal thought a bit different:
In a referendum (1999) the people spoke:
City? No thanks!

Opprinnelig var Sunndalsøra knapt et tettsted. Bare noen hus innerst i den vakre Sunndalsfjorden, men så – i 1954 – kom Norsk Hydro og aluminiumsverket til byen. Og da begynte ting virkelig å skyte fart.
Etter en omfattende modernisering (2002) fremsto aluminiumsverket som det mest moderne verk av sitt slag i hele Europa. Parallelt hadde man utviklet et omfattende forskningsmiljø og kombinert med kraftinntekter fremstår Sunndal kommune idag som en kommune med ekstra god økonomi sammenlignet med mange.

Originally Sunndalsøra was barely a settlement. Only a few small houses were hugging the mountain side in the bottom of the beautiful ‘Sunndalsfjord’. Then – as late as in 1954 the aluminum gigant Norwegian Hydro came to town! Things started to move. In 2002 Hydro opened an aluminium plant which at the time was the most modern throughout the world.
Parallel to this there had been built the worlds most advanced technology in this field.
All this generated needed revenues for the community and the community found itself rather well off compared to many others.

Kommunen er stor: Hele 1700 kvadratkilometer og her bor det ca 7700 mennesker. Av disse bor 4500 i Sunndalsøra!

The community is enormous: 1700 sq.kilometres! Here lives only 7700 people, of which approximately 4500 lives in Sunndalsøra

Picture 1840Men det var sol og det var søndag. Det fikk ikke hjelpe. Sulten måtte stilles. Så hvor i et lite tettsted kan man påregne servering på en søndags formiddag – sogar midt i kirketiden? Betjeningen på en lokal bensinstasjon ristet tvilende på hodene inntil et lyst hode plutselig pekte: “Dere kan prøve på Amfi’n” ?
Og kryss i taket: Senterets kafe var åpen – på søndag!

But it was a sunny day and it was a Sunday. Hunger has to be stilled. So where in a small settlement like this could one get a bite to eat on a Sunday morning?  The staff in a local gas station shook their heads in bewilderment, but suddenly someone got a bright idea:
‘You could try the Amfi?’
And there it was. The local cafe in the center was just about to open! Even om a Sunday morning!

Picture 1835

Hov kirke i Sunndalsøra lå tvers over veien fra Amfi-senteret, en nydelig langkirke fra 1887 med plass til 420 mennesker. Man antar at Hov har vært kirkested i lang tid forut for dagens kirke for man har funnet spor av kirkebygg som kunne dateres tilbake til 1380-tallet. Den siste kirken som sto her ble ødelagt av et kraftig uvær i 1885.

Picture 1843
The Hov church in Sunndalsøra lies wedged in between high mountains. A wooden long church built in 1887 seats 420 people. It’s is believed that Sunndalsøra has been a place for churches for a very long time. Traces of churches has been found that could be dated back to the 13th century. The last church on this site was wrecked by a storm in 1885.

Picture 1838Fra kirkegården utsyn mot Sunndalsjorden.

From the churchyard you have a view over the Sunndalsfjord.

Picture 1845Det var til dels moderne bebyggelse i Sunndalsøra. Særlig hva angår blokkbebyggelse. Her et lite eksempel. Jeg håper at man har vurdert byggeplassen med hensyn til rasfare, for her er fallhøyden stor!

The buildings in Sunndalsøra was rather modern, especially building blocks in the area. Here a small example. I really hope that the risk of avalanches has been calculated, ’cause here the heights are considerable.

Picture 1846Vi oppdaget det dessverre for sent, men i dette bildet kommer en av våre nye landsmenn vandrende på søndagstur med sine barn. Og han har humoristisk sans! Hvordan vi vet? Jo, – da han kom litt nærmere oppdaget vi at barnevogna var utstyrt med registreringsskilter! Så er det bare å håpe at veidirektøren deler hans humoristiske sans? Vi tok ikke noe nytt bilde fordi vi ikke ønsker å identifisere ham nærmere.

Unfortunately we discovered it to late, but in this picture one of our new citizens was taking a sunday stroll with his children. And he has humour! How do we know that?
Well, when he came closer we observed that his childrens carriage was registered with plates! We only hope that our road authorities share his humour. We didn’t take a new picture in order to avoid any idenfication.


Picture 1847
I sentrum fant vi et par små hus. Ja, rett skal være rett. Det var kona da. “Slik mugge har jeg hjemme”. skrek hun begeistret. (Jeg var glad det var søndag og stengt!) Hvordan det er mulig å drive en rentabel forretning fra slike små lokaler, forstår jeg lite av.

In the centre we found a couple of small houses.  ‘A jug like that, I have at home’, cried my wife joyfully. (Than God it was Sunday and that the shop was closed!) How anyone can run a valid business from a location as small as this is beyond me!
Picture 1849

Picture 1848

Bak trærne lå noe som lignet på en gammel herregård?  Hva det var, vet jeg faktisk ikke, men bygget var datert 1831 og kanskje får vi en forklaring når dette publiseres?

Behind the trees we found a building looking rather official, but no sign og explanation as to origin or what it was. It was, however, dated 1831.  And perhaps will this report bring forward essential information?

Picture 1851Her konkurreres det friskt. To-tre kjøpesentra betjener altså rundt 4400 mennesker, – kanskje noen flere om vi tar med nærmeste omland, men en ting skal Sunndalsøra ha: Overalt var det særs rent og ryddig, velordnet, et lite mønstersamfunn!

The local competition is fierce. Two to three large shopping centers serves approximately 4000 people, possibly somewhat more if we count the surrounding areas, but one thing may be said for Sunndalsøra: Overall it was a very orderly an clean looking place! An ideal place to live!

Picture 1852Her et par moderne blokker med forretningslokaler inn under fjellsiden.

Here a couple of modern business buildings wedged in close to the mountain side.

Picture 1854Her ligger bygdas kulturhus

This is Sunndal Culture Center.

Picture 1855Og rådhuset i bygda.

And the city hall.

Picture 1856Hvis vi utnytter litt fototeknikk, kan vi skape et litt annerledes inntrykk uten at noenting egentlig er endret.

If we exploit the techniques of moderen photography, we might create a different impression even if nothing has really changed

Picture 1857

Picture 1860“Ikke juks!”!  Vi kikket oss forskrekket rundt og stirret rett i aniktet på en alvorlig tungsindig herremann på sokkel: Olav Oksvik! Vi bleknet. Olav Oksvik var en markent skikkelse innen  Arbeiderpartiet og det sosialistiske demokrati.  Olav Oksvik ble født på Stranda i Nord-Møre i 1887. Han var dessuten stortingsrepresentant for Ap fra 1928 – 1953.  Dessuten var han landbruksminister i Gerhardsenregjeringen i 1947-48. Etter at han trakk seg fra politikken var han fylkesmann i Møre & Romsdal. “Dere skal ikke jukse!”  Vi ruslet duknakket videre… Vi hadde jo bare bøyd oss litt?

‘Don’t cheat!’  We looked around in surprise and stared directly into the face of a serious looking individual on a stone pillar: Olav Oksvik! We nearly fainted! Olav Oksvik was one ofte leaders within ‘The Norwegian Socialist Party’, born in Stranda (Nord-Møre) representing the county in our national assembly (Stortinget) from 1928 – 1953.

On the top of that he was Minister of Agriculture under prime minister Gerhardsen 1947-48.
After withdrawing from politics he was ‘state representative in his county ‘Møre & Romsdal’. ‘You’re not gonna cheat!’ We slunked away, heads down. All we did was to bend a little . . .

‘Han bodde egentlig i Molde, vet du’, sa jeg til kona. ‘Og han døde så langt tilbake som i 1958!’ 
‘Men hva gjør han her da’, hvisket min kone.
‘Jeg har ikke den minste peiling’, sa jeg.

‘Actually he lived in Molde, you know’, I said. ‘And he died back in 1958!’
‘So what’s he doing here’, my wife whispered.
‘I have absolutely no idea, my dear.’
Picture 1863

Min kone er ikke på langt nær så skremmende der hun lar seg imponere av et stykke moderne kunst.

My wife isn’t nearly as scary letting herself be impressed by a piece of modern art

Picture 1836I en annen liten park fant vi en annen av bygdas store sønner – Nils Trædal

Nils Trædal (1879 – 1948 ) ble født i Sunndal kommune og utdannet seg som bonde og senere prest. Han var også en fremtredende politiker og regnes som grunnleggeren av Bondepartiet – idag Senterpartiet.

In another park we found another of Sunndals ‘best known persons’:
Nils Trædal, priest, farmer and politician (1879 – 1948) and is looked upon as the founder of the political movement ‘Bondepartiet’ (today ‘Centerpartiet’)

Picture 1865Plutselig sto vi utenfor en liten grønn oase – og her hendte det oss noe uventet:

Suddenly we found ourselves outside a small green oasis and something unexpectedly happened:

Picture 1866

“Hei!  Hei, halooo!” En ung dame kom springende etter oss bortover veien. Og det kunne umulig være min karisma for jeg gikk med ryggen til…
“Hei, skal dere ta bilder?”
Jo, vi hadde liksom tenkt å lage en liten fotodokumentar over Sunndalsøra og…
“Da må dere absolutt gå ned her”, avbrøt hun oss.
Instruksjoner fulgte som erter av en sekk på klingende nordlandsk. Litt hit, litt dit, og slett ikke ned der … (Jeg begynte å svette) Og oppfattet ca 30%, men ville ikke spørre på nytt. Tusen takk til deg, hvem du nå var. Du ga Sunndalsøra en sjel!  Folk som tar interesse i sitt nærmiljø og som bryr seg. Som vil yte hjelp uoppfordret.

Vi ruslet “på automatpilot” (litt hit, litt dit…) Men var vi på rett vei? 
En blå buksebak stakk opp av et blomsterbed.

‘Hey! Halooo there! Are you going to take pictures?’
‘Yes, we were sort of hoping to make a picture report from Sunndalsøra’ . . .
‘Then you must definitely go down this way’, the lady said. And rapid instructions followed in a local dialect, leaving me to absorb 30% of what was said.
‘You turn left, then right, through some trees, then down, turn right …  I started to sweat. And I didn’t dare ask again!
Thank you so much, who ever you were. You gave a soul to Sunndalsøra! People who care about their environment. People who offer assistance without being asked.

We proceeded on sort of ‘automatic pilot’, but were we really moving in the right direction?
The top of some blue trousers protruded above the green plants –

“Unnskyld, en ung dame ga oss instruksjoner om at vi måtte gå denne veien om vi ville ha noen gode bilder, men – vi er ikke helt sikre på om vi har gått riktig?”

Buksebaken strøk en vilter hårlokk fra en svett panne og smilet lyste opp omtrent ned til kommunehuset.

“Jovisst!” Hun slapp hageredskapen og grep oss i armen og dro oss mot skogbrynet. “Kom her så skal jeg vise dere…” Og etter ca 100 meter stoppet hun og pekte på en sti i det grønne:” Her skal dere gå. Det er her jeg tar morgen-joggen min hver dag! “Lykke til!” Og borte var hun –

Please excuse us, but a young lady pointed us in this direction in case we wanted some good pictures, but we’re not at all sure we are on the right track . . .
The trousers straigthened herself and wiped an unruely twirl of hair from a swetty brow –
Her smile lit up the surroundings way down to the City Hall.
‘But of course’! She grabbed my arm and dragged me along.
‘I’ll show you!  This is were I take my daily morning jog.’
After a hundred yards she let go of me and pointed me in the direction of a track moving through the schrubs. Here!  Take this track and you can’t miss it! Best of luck’
And as sudden as she appeared, she was gone!

Picture 1868Tusen takk til deg også.
Sunndalsøra må være et trivelig sted å bo!

A thousand thanks to you as well. Sunndalsøra must be a fantastic place to live!

Stien var tiltalende nok.

The track was inviting enough.

Ikke at det var særlig trafikk i gatene i Sunndalsøra, men dette var likevel noe annet. Svalt, grønt, blomsterduft og fuglekvitter…
“Hva gjør dere her i min skog”?

Not that the traffic in the streets of Sundalsøra was especially heavy, but this was something else: Cool, green, birds singing in the trees and a fragrance of flowers . . .
‘What are you doing here in my woods’?
Picture 1869Mistenksomme øyne lynte mot oss. Her var det ikke snakk om bestikkelser eller fløteskvetter. Men ikke hadde vi noen heller. Så det ble med “et møte i natten”…
Rundt en krapp sving på stien –

Suspecting eyes were flashing against us. Here there were no room for bribes or possibly a little cream. (Not that we had any . . .)
Then suddenly a sharp turn towards left and we met ‘mother Nature’

Picture 1870Dette er elven Driva, en av Norges beste lakse-elver. Den har sitt utløp her i Sunndalsøra.

This is the river ‘Driva’, one of the best salomon rivers in Norway. Driva has its estuary here in Sunndalsøra.

Picture 1871Langs elvebredden trives en mengde blomster av forskjellige sorter.

Along the banks flowers of all kinds thrive.

Picture 1875

Picture 1880

Og bare for å demonstrere jaget jeg min bedre halvdel ut i det grønne –

And just to demonstrate I asked ‘my better half’ to take a pose in the greenery

Picture 1886

Nei, det er ikke bjerka som har gullregn-rakler – Det er bare litt kreativ fotografering.

No, it’s not the birch that has gotten catkins from laburnum. Just a little creative photography

Picture 1891Og når man har med seg kona på tur, får man ofte markjordbær på strå

And when you have your wife along for the ride, pleasant things happen. This time it was wild strawberries on a straw . . .

Picture 1887
Laksefiske anno 2012 er ofte en del mer komfortabelt enn før i tiden!

Salomon fishing anno 2012 is somewhat more comfortable than in the old days!

Her ender vår tur i Sunndalsøra. Har du lyst på å se flere bilder fra Norge?
Da anbefaler jeg deg å sjekke ut min forside under ‘Geographic Zones’, eller du kan bruke en av de oppførte hyperlinkene under.

Here our trip to Sunndalsøra ends!  If you feel like seeing more of Norway and Norwegian nature, I recommend that you check my front page under ‘Geographic Zones’, or you may try one of the hyperlinks below?
(Compliments of SRB )

SOLVORN  –  SOGN–  RØYKEN –  KJERRINGVIK

About Seenorway

'See Norway' vil i fremtid befatte seg med å vise bildereportasjer fra byer, kommuner og tettsteder rundt i Norge. 'See Norway' will take pride in showing you picture reports from communities and settlements throughout Norway. Contact: post@roby.no
This entry was posted in MØRE & ROMSDAL, Uncategorized and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

28 Responses to Sunndalsøra **

  1. Daniel Digby says:

    I really enjoyed your travelogue. When I saw that first paragraph, I was worried I’d have to learn North Polese. (Yes, I know it’s Norwegian, but you look so much like Santa Claus.)

    • Seenorway says:

      Hi Daniel,
      St Claus might perhaps be a distant brother of mine, but he has no time but for for his reindeers, so – I’ll have to tend to anything related to photography, you see!
      Hope you like what you find? There are more than 5000 pictures here – all ‘full screens’. Please enjoy!

  2. Nice travelogue. The History Channel has greatly increased US interest in Norse history and mythology w/ its docudrama “The Vikings”. I would not be surprised if the show increased tourism. 🙂

  3. Sartenada says:

    Very beautiful photos!

  4. dilipnaidu says:

    Beautiful pictures and write ups. Thank you.

    • Seenorway says:

      Thank you! If you’d like to see some more, I recommend you opening the link to my INDEX?
      Here you may find more than 5000 ‘full screen pictures’ from Norway!
      If you insert a star ( * ) into the small window underneath the top frame – (press enter), you’ll be presented with our most popular
      photo reports. Please enjoy! – And please tell your friends about us?!

  5. NORDMØRING says:

    Dette var utrolig flotte bilder – takk for en inspirerende omvisning!

  6. Jørgen says:

    Hei:)
    Fantastisk. Lesetoff:)
    Det å ligge på sengekanten å lese om sitt hjemsted er fantastisk, da jeg bor et godt stykke unna pga jobb!
    Bra bilder:)

  7. Åse Harstad says:

    Etter han trekte seg frå rikspolitikken blei Olav Oksvik (1887-1958) fylkesmann i Møre og Romsdal. Han hadde då i mange år (frå 1928 til 1953) vore rikspolitikar; stortingsrepresentant odelstingspresident frå 1945 til 1947 og frå 1949 til 1953,og han var landbruksminister i Gerhardsen-regjeringa frå 1947 til 1948. Han arbeidde desse åra for kraftutbygging i dei store fjellområda i kommunane Nesset og Sunndal til både allmenn forsyning og til industrireising. Dette er Aura-anlegga. Som fylkesmann fekk han sjå krona på verket, då det store statlege aluminiumsverket på Sunndalsøra stod ferdig i 1954.
    Men Oksvik fekk avlyst den offisielle opninga av Sunndal Verk den 22. november 1954. Han var skuffa over at lovnaden om meir straum til allmenn forsyning ikkje var halden. Oksvik var kjend som pragmatikar, men var eigentleg ein svært prinsippfast politikar i botnen, og demonstrerte sin misnøye når han følte for det.
    Olav Oksvik har òg ein veg oppkalla etter seg på Sunndalsøra.
    Så det er ikkje noko rart om Olav Oksvik har statue av seg på Sunndalsøra. Utan han er det vel spørsmål om både “når og om” det hadde vorte satt igang kraftutbygging og aluminiumsindiustri i dette området. Statua blei utført av Hjalmar Hansen og avduka i 1963.

    • Seenorway says:

      Hei Åse,

      Tusen takk for tilleggsopplysninger om Oksvik. Ingen tvil om at han var en markant personlighet med stor betydning for Sunndalsøra-samfunnet.
      Og dere har fått et flott lite samfunn der oppe hvor jeg tror de fleste vil kunne trives svært godt!

  8. Signe Småvik says:

    Tusen takk for en flott presentasjon av vårt kjære Sunndalsøra. Det var nydelig beskrivelse av det hele og jeg koste meg mens jeg leste det. Godt at fruen var med å krydret det hele med noen deilige markjordbær. Min første frokost, hos min nåværende mann, fikk jeg servert hjemmelaget marmelade av markjordbær. En uforglemmelig frokost og vegen til hjertet var banet…….
    Takk også at du skrev på engelsk. Da kan jeg bruke dette til å vise frem mitt nye hjemsted.
    Som innflytter er jeg ikke så veldig “bevandret”,men Litledalen er dalen oppover fra Sunndalsøra og mot Torbudalen.
    Jeg er blitt veldig glad i mitt nye hjemstad og stortrives her, selvom jeg kan si at nordlendingene er også veldig hjertelige å besøke.
    Gleder meg følge deg videre.

    • Seenorway says:

      Hei Signe,
      Hyggelig at du likte hva du så. Og mitt håp er jo at reportasjen blir like godt mottatt av alle andre i Sunndalsøra?
      Hva angår språk, så er dette en internasjonal blogg, og absolutt alle innlegg er tekstet på såvel norsk som engelsk.
      I morgen vil de som har deltatt i markedsføringen av Sunndalsøra også få muligheten til å invitere til tur over fjellet; en naturopplevelse av de mer sjeldne.
      Og har du venner i utlandet så er jo muligheten til å dele til stede, uansett hvilket innlegg det er tale om.

  9. Anne Grete Fostervoll Lie says:

    Replikk: Når du har kommet deg oppover “Litjdalen”, ikke glem å se deg bak, de enorme mektige fjella er et særsyn. Og kommer du opp i enden av Litjdalen, møter du idylliske gårder der en opplever at tiden har gått forbi, og i enden bestiger du Aursjøvegen over Torbudalen og Aursjøen, og etterhvert svinger du deg nedover til Eikesdalen, der hvor den berømte fossen Mardøla før falt i fritt fall, men som nå er regulert og renner engang iblandt, så går turen videre til Eresfjord. Når du beveger deg i sentrum og utover langs sjøen mot både Molde og Kristiansund må du heller ikke glemme å se deg bak og rundt på de mektige fjell. Fjell som det har blitt svært populært å bestige både på ski og til fots, og helst med en kjentmann eller to. Sunndal Ski Session har blitt et populært vårlig arrangement, hvor deltakerne kommer både fra Norge og utlandet for å delta, der fjell og isbreer blir besteget og passert under kyndig veiledning, nå i år i første helga av april. Når det gjelder dette lille huset på “Trekanten” med den fine bestemors mugge i vinduskarmen, er det et loppemarked der inntekta går til en organisasjon startet av ildsjeler i Sunndal, kalt Marys Venner, som samler inn mye penger og driver skoler og barnehjem for barn i Sri Lanka. Kjøpesentra har blitt enda flere enn det som her beskrevet, nok nå til snart 30.000 innbyggere, men det var vel heller flaks at du fant en kafè åpen på søndag formiddag, det skal ærlig innrømmes. Å fjerne skogen som kryper seg innover langs veien som er til hinder for utsikten, – jeg tenker som så, det er bedre at den er der, i stedet for at når det ryddes legges det igjen kvister og trær av liten “verdi” som heller forringer utsikten og forkjønnelsen, folk er ikke flinke til å rydde etter seg. Traff en mann for noen år siden godt oppi åra på tur oppover Litjdalsveien, vi kom i prat, jeg lurte på om han lette etter noe, hadde sett ham noen dager på mine sykkelturer til enden av dalen. Det visste seg at han var svært naturinteressert og spesielt interessert i skog, og hadde funnet sitt paradis der oppe i Litjdalen. Han sa det var en spesiell form for skog der oppe, unik i landssammenheng, og formen på trærne var helt spesielle, og hadde aldri sett noe slikt før. Sykkelturer – ja? Her kan du ta deg flotte sykkelturer i området, så sandt du ikke blir stoppet av noen tuneller, som ikke beregnet for sykkelturisme – og som ikke er fokus på her, dessverre, men som kunne ha tiltrukket seg flere sykkelturister som er en økende form for turisme her til lands. Fra siste uka av juni måned har vi musikkspillet “Lady Arbuthnott”, som går for fulle hus, og går for 19. året på rad i år. En blanding av lokale amatører og noen professjonelle, som vi gleder oss til hvert år. En flott, intens, lystig, dramatisk og trist historie, som foregikk her i sin tid – krydret med flott musikk, sang, dans og kostymer. Anbefales på det sterkeste! Ta deg en tur – stopp opp – ta deg tid – finn ut hva stedet Sunndalsøra egentlig er, og ikke bare et sted der du kjører gjennom for å komme deg videre til et annet sted lenger der framme. Men sandt skal sies, vi burde og bør bli bedre på å profilere oss selv, og har ikke så mye å skjemmes over, men stolte av. Kos deg!

    • Seenorway says:

      Hallo Anne Grete,
      Jeg har lovet dem som samarbeider om denne linken tilgang til en 38 bilders reportasje fra nettopp Litjdalen, for selvsagt har vi tatt turen over fjellet. På mange måter kan jo denne opplevelsen sammenlignes med Trollstigen, og enkelte ganger enda mer så!🙂 Jeg har bilder fra den ytterste stein på Aursjøstupet og jeg har fosser som stuper ‘rett ut av himmelen’🙂 , så jo flinkere dere er til å ‘dele’, jo mer kommer det!🙂
      Pussig at du skulle nevne SriLanka, for jeg har selvsagt vært der også🙂 men på denne bloggen er det Norge som gjelder.

      • Anne Grete Fostervoll Lie says:

        Koselig at du svarte på mitt innspill🙂 Ja, det var da flott å høre at du har blitt kjendt med Litjdalen, venter i spenning. Og pussig om det som ble nevnt? Mye rart er veldig pussig? Var på en tur i går, betraktet naturen, fjella og himmelen – følte på, og sa til meg sjøl: “- Pussig og rart – føles som jeg liksom flyter oppå!” Å ja, Norge har mye å by på, håper at stadig flere får med seg det. Gleder meg til å se reportasjen fra nettopp – Litjdalen!🙂

  10. Mjollnir says:

    Finally found this post. Glad i did. Sundalsøra looks like a fantastic place. 🙂

    • Yes, I think it is! The nature is superb, but there is something about the people living there that makes a difference. Unlike anywhere else I have been to in Norway (and I have been most places)

  11. vestlending says:

    nei, tenkte på Innerdalen som er nabodalen til Sunndalen i Nord! Dalen som blir betegnet som den flotteste i Norge, Rene Eventyr dalen! Men klart, en avstikker opp Litl dalen er selvsagt også obligatorisk! samt ta turen ut til dette utsiktspunktet på vei mot Åndalsnes (gamleveien) Her kan man ta imponerende oversiktsbilde av Sundalsøra med de mektige fjellene rundt!

  12. vestlending says:

    nydelig omvisning i Sundalsøra! fikk lyst på en ny tur opp der! det kan passe med foto turen opp Innerdalen i samme slengen!, Gratulerer med en proff reportasje!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s